BETYDNINGEN AV LITURGISKE FARGER I KIRKEÅRET

Meaning Liturgical Colors Church Year







Prøv Instrumentet Vårt For Å Eliminere Problemer

Ulike farger kan sees i kirken gjennom året. Fargene lilla, hvit, grønn og rød veksler. Hver farge tilhører en viss kirkelig periode, og hver farge har sin betydning.

For noen farger er denne betydningen assosiert med farger, som nevnt i Bibelen. Andre farger har en mer tradisjonell sans. Fargene kan sees i antependium og i stjal som bæres av forgjengeren.

Historien om de liturgiske fargene i den kristne religionen

Bruk av forskjellige farger i kirken har å gjøre med plassen som var tilgjengelig for kirken. I løpet av de to første århundrene av den kristne religionen hadde troende ikke et bestemt sted hvor religiøs tilbedelse ble holdt.

Bordet der Herrens måltid ble feiret hadde da heller ingen permanent dekorasjon. Da nadverden for nattverden ble feiret, ble hvit silke, damask eller linduk lagt over et bord, og det ble et alterbord.

Over tid har dette duken blitt pyntet. Teppet ble kalt antependium på latin. Betydningen av ordet antependium er et slør. Da de troende hadde sitt kirkerom, hang antependium permanent over alterbordet. Hovedformålet med antependium er å dekke bordet og leseren.

Fargen hvit ved dåp

Fra begynnelsen av den kristne kirke var det vanlig at døpte mottok en hvit kappe som et tegn på at dåpens vann hadde vasket dem. Fra det øyeblikket begynner et nytt liv for dem, som er angitt med fargen hvit. På begynnelsen av 500 -tallet kledde forgjengerne også i hvitt.

Bare på 1100 -tallet er det tegn på at andre farger brukes i kirken som har en symbolsk betydning. Disse fargene brukes til visse liturgiske feiringer eller bestemte perioder av året, for eksempel tidspunktet for jul og påske. I begynnelsen var det betydelige lokale forskjeller i bruken av liturgiske farger.

Fra det trettende århundre ble det gitt retningslinjer fra Roma. Dette skaper en mer jevn bruk av liturgiske farger.

Betydningen av fargen hvit

Fargen hvit er den eneste liturgiske fargen som er sterkt forankret i Bibelen. Denne fargen vises på forskjellige steder i Bibelen. For eksempel bærer vitnene vasket i Lammets blod i Åpenbaringen fargen hvit (Åpenbaringen 7: 9,14). Denne fargen refererer til renslighet. Ifølge Johannes, forfatteren av den bibelske åpenbaringsboken, er hvit også fargen på Guds rike (Åpenbaringen 3: 4).

Hvitt har tradisjonelt vært dåpens farge. I den tidlige kirken var de døpte kledd i hvite kapper etter nedsenking. De døpte påskeaften. Lyset fra den oppstandne Kristus lyste rundt dem. Hvit er en festlig farge. Den liturgiske fargen er hvit i påsken, og kirken blir også hvit i julen.

Til jul feires høytiden for Jesu fødsel. Et nytt liv begynner. Det inkluderer fargen hvit. Hvit kan også brukes til begravelser. Deretter refererer den hvite fargen til det himmelske lyset som den avdøde absorberes i.

Betydningen av fargen lilla

Fargen lilla brukes i forberedelsestiden og refleksjonen. Lilla er adventens farge, forberedelsestiden for julefesten. Fargen lilla brukes også i førti dager. Denne tiden er forbundet med tilbakebetaling og bot. Lilla er også fargen på stramhet, refleksjon og anger. Denne fargen brukes også noen ganger til begravelser.

Betydningen av fargen rosa

Fargen rosa brukes bare to søndager i kirkeåret. Det er mange kirker der de ikke bruker denne fargen, men fortsetter å følge fargen lilla. Rosa brukes midt i adventstiden og i midten av førti dager.

Disse søndagene kalles nesten jul og halvfast. Fordi halvparten av forberedelsestiden er ute, er det litt fest. Den lilla av misfarging og fine blandes med partiets hvite. Lilla og hvitt utgjør sammen den rosa fargen.

Betydningen av fargen grønn

Grønt er fargen på de ‘vanlige’ søndagsfeiringene. Hvis det ikke er noe spesielt i kirkeåret, er grønn den liturgiske fargen. Om sommeren, når det ikke er kirkelige festivaler og storhetstid, er fargen i kirken grønn. Det refererer da til alt som vokser.

Betydningen av fargen rød

Rød er fargen på brannen. Denne fargen er knyttet til Den Hellige Ånds ild. Den Hellige Ånds utstrømning er beskrevet i Bibelen i Apostlenes gjerninger den aller første pinsedagen. Jesu disipler var samlet i det øvre rommet, og de hadde plutselig ildtunger på hodet. Disse ildtungene refererte til Den hellige ånds komme.

Det er derfor den liturgiske fargen for pinsen er rød. Fargen i kirken er også rød for feiringer der Den hellige ånd spiller en viktig rolle, for eksempel bekreftelse av embetsmenn og konfesjonstjenester. Imidlertid har rødt også en annen betydning. Denne fargen kan også referere til blodet til martyrene som døde fordi de fortsatte å vitne om deres tro på Jesus.

I Johannesevangeliet sier Jesus til disiplene sine: Husk ordet jeg sa til dere: En tjener er ikke mer enn sin Herre. Hvis de har forfulgt meg, vil de også forfølge deg (Joh 15:20). Denne fargen gjelder derfor en tjeneste der en eller flere kontorholdere er bekreftet.

Kirkeårets liturgiske farger

Tidspunkt for kirkeåretLiturgisk farge
AdventLilla
Tredje søndag i adventRosa
Julaften til epiphanyHvit
Søndager etter epiphanyGrønn
Førti-fem dagerLilla
Fjerde søndag i de førti dageneRosa
palmesøndagLilla
Påskevake - påsketidHvit
PinseNett
TreenighetssøndagHvit
Søndager etter TrinitatisGrønn
Dåp og bekjennelseHvit eller rød
Bekreftelse av kontorinnehavereNett
EkteskapstjenesterHvit
BegravelsestjenesterHvit eller lilla
Innvielse av en kirkeHvit

Innhold